Religions- og livssynsdialog

Dialog – samtaler og møter mellom mennesker - er en sentral del av kristen tro og praksis. Møter med mennesker skjer på tvers av kulturer, språk, tradisjoner, tro eller overbevisning. Dette ser vi også eksempler på gjennom fortellingene om Jesus og hans møter med mennesker. Mennesker med ulik tro eller livssyn deler mange av de samme livsvilkår og hverdagslige erfaringer. Dialog er nødvendig for å skape gode mellommenneskelige relasjoner og et godt og fredelig samfunn hvor religion spiller en konstruktiv samfunnsbyggende rolle.

Historisk bakgrunn

Religionsmøtet er ikke noe nytt. I vår kristne og bibelske tradisjon har vi mange eksempler på slike møter. Et av de tidligste står omtalt i 1. Mosebok 16,8: Da Guds engel møter Abrahams trellkvinne Hagar i ødemarken, spør han henne: "Hagar, hvor kommer du fra, og hvor skal du hen?"

Spørsmålet til Hagar og interessen fra Guds engel er et godt eksempel på hvordan vi som kirke kan møte annerledes troende på en god måte: med en åpen og ærlig holdning. Engelen er interessert i å høre Hagars historie – ikke bare de enkle ordene om hvordan hun har det – men ordene som forteller hvem hun er. Slik blir samtalen mer krevende, men også mer lærerik, spennende og rik på muligheter.

Den bibelske Hagarfortellingen peker oss også i retning av ulike trostradisjoner som springer ut av de samme kildene. Hagar er mor til Ismail (med Abraham som far), og derfor helt sentral i muslimsk tradisjon. Den hebraiske bibel – Det gamle testamentet – er hellige skrifter for jøder, kristne og muslimer, samt for flere andre trostradisjoner. Religionsmøtet finner på sett og vis sted gjennom skriftgrunnlaget for flere tradisjoner. I tillegg har bruk av bibelske tekster og tolkingen av dem blitt delt på tvers av tradisjoner opp gjennom århundrene.

Tolkningen av hellige skrifter – inkludert ikke-bibelske tradisjoner - får følger for dogmer, trospraksis og kulturelle uttrykk.  Gjennom møter mellom mennesker opp gjennom historien finner deling og gjensidig påvirkning sted: gjennom handel, folkevandringer, erobringer og krigføring, kulturell og vitenskapelig utveksling, osv.

Norge har alltid vært mer mangfoldig enn det fremstillingen om den norske enhetskulturen kan tilsi. Men utviklingen de siste 50 årene er det klart at norske samfunnet har blitt ytterligere mangfoldig gjennom innvandring. Det viser seg også gjennom et stadig mer synlig tros- og livssynsmangfold. De siste femti årene har derfor endret kirkens engasjement og bevissthet om kontakt på tvers av både kristne tradisjoner (økumenikk) og på tvers av tros- og livssynstilhørighet.

Offisielle dokumenter om religionsdialog for Den norske kirke

Den norske kirke har de siste 30 årene engasjert seg i religionsdialog i Norge og internasjonalt.

Tidlige, mer «formelle», dialoger fant sted på slutten av 80-tallet mellom medlemmer av Den norske kirke og Human-Etisk Forbund i regi av Nansenskolen. Human-Etisk Forbund har derfor vært en sentral dialogaktør i Norge fra starten av, og har lagt grunnlaget for at vi i norsk sammenheng ikke utelukkende snakker om «religionsdialog», men i om «tros- og livssynsdialog». Kontaktgruppen mellom Mellomkirkelig råd og Islamsk Råd Norge ble etablert så tidlig som i overgangen mellom 1992-93. De uliek dialogtiltakene og -gruppene (såkalte «kontaktgrupper») la grunnlaget for kirkelig refleksjon om tros- og livssynsmøter og -dialog.

Kirkemøtet vedtok i 2006 ressursdokumentet Veiledning i religionsmøte. I 2007 ga Teologisk nemnd under Mellomkirkelig råd ut ressursheftet Troende møter troende, og i 2008 ble det vedtatt Hovedprinsipper for Mellomkirkelig råds interreligiøse engasjement.

I 2013 ga Mellomkirkelig råd og Kirkelig Dialogsenter Oslo ut ressursmateriellet «Homo, hore, jøde, terrorist, svarting – sier vi». En revidert og utvidet utgave kom i 2018, samt et opplegg for skoler og andre brukere i 2021. Dette er et ressursmateriell om antisemittisme, muslimfiendtlighet og rasisme mot rom med en dialogfaglig inngang til tema. 

Mellomkirkelig råd var også med på å initiere og finansiere boken «Dialogteologi på norsk» (2016; Beate Fagerli, Anne Hege Grung, Sven Thore Kloster og Line Marie Onsrud (red.)) med bidrag fra 16 forfattere.

Interreligiøse relasjoner nasjonalt og internasjonalt

Mange menigheter er etter hvert blitt engasjert i religionsdialog og interreligiøst samarbeid lokalt. Den norske kirke er også engasjert i regionale samarbeidsråd for dialog og driver eget dialogarbeid blant annet gjennom de kirkelige dialogsentrene i Oslo, Bergen, Stavanger, Drammen og Trondheim og Dialogforum Østfold .

De kirkelige dialogsentrene drives som foreninger i samarbeid mellom Areopagos og hvert enkelt bispedømme. Noen steder er også andre aktører inne i bildet.

På nasjonalt plan er Den norske kirke gjennom Mellomkirkelig råd engasjert i fem bilaterale kontaktgrupper med andre tros- og livssynssamfunn:

• Kontaktgruppen mellom Islamsk Råd Norge (IRN) og Mellomkirkelig råd (fra 1993)
• Kontaktgruppen mellom Muslimsk Dialognettverk (MDN) og Mellomkirkelig råd (1993/2019)
• Kontaktgruppen mellom Det Mosaiske Trossamfund (DMT) og Mellomkirkelig råd (fra 1998)
• Kontaktgruppen mellom Buddhistforbundet og Mellomkirkelig råd (fra 2011)
• Kontaktgruppen mellom Human-Etisk Forbund (HEF) og Den norske kirke (fra 2014)

Den norske kirke er medlem i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). STL ble dannet i 1996 og er et multilateralt samarbeidsforum med 15 medlemmer, hvorav 3 er paraplyorganisasjoner (Norges Kristne Råd, Muslimsk Dialognettverk og Buddhistforbundet) og de resterende er tros- eller livssynssamfunn. Samarbeidsrådet er en dialog- og interesseorganisasjon som arbeider for likebehandling i lov og praksis.

Som nevnt ovenfor finnes det også selvstendige lokale og regionale tros- og livssynsråd i mange byer og regioner i Norge hvor Den norske kirke er involvert. Det nasjonale rådet (STL) bidrar til de lokale dialoggruppene med kompetanse og veiledning, og er et samlingspunkt for kontakt og erfaringsutveksling mellom de lokale dialoggruppene og med andre institusjoner. I tillegg forvalter det nasjonale rådet en støtteordning for lokale dialogtiltak fra Barne- og familiedepartementet.

Den norske kirke er gjennom Mellomkirkelig råd og Kirkens Nødhjelp også engasjert i religionsdialog og interreligiøst fredsarbeid flere steder i verden.