Strategi for Mellomkirkelig råds engasjement i Israel og Palestina 2024-2026
Mellomkirkelig råds (MKR) strategi for engasjement i Israel og Palestina 2024 -2026 ble endelig vedtatt av MKR/AU 25.november 2024. Strategien er førende for rådets arbeid. Strategien gir uttrykk for MKRs synspunkter på situasjonen i Israel og Palestina og har derfor også en bredere målgruppe.
-
Publisert
26.11.2024 -
Oppdatert
26.11.2024
-
Strategi for Mellomkirkelig råds engasjement i Israel og Palestina 2024-2026
Vedtatt av MKR/AU 25. nov. 2024
Strategiens primære målgruppe er Mellomkirkelig råd (MKR), og den er førende for rådets arbeid. Men strategien gir også uttrykk for MKRs synspunkter på situasjonen i Israel og Palestina og har derfor også en bredere målgruppe.1
Prioriteringene tas opp til ny vurdering når situasjonen tilsier det.1. Grunnlaget for MKRs arbeid i Midtøsten
1.1 Kirkefellesskap
Når eitt lem på Kristi lekam lir, lir heile lekamen med. Kyrkjemøtet erkjenner
at Den norske kyrkja som del av Jesu Kristi kyrkje på jord, er knytt saman
med kyrkjene i Midtausten. Difor har vi ansvar for kvarandre. Kyrkjemøtet er
sterkt uroa for dei kritiske levekåra til dei kristne i Midtausten.
(Kirkemøtet 2008)Som kristne er vi kalt til å fremme alle menneskers menneskeverd, likeverd og
rettigheter. Samtidig har vi en særlig relasjon til våre trossøsken i Midtøsten, og som del av den verdensvide kirke har vi ansvar for å sikre et fortsatt kristent nærvær i det området hvor kirken oppstod.
Den norske kirke har en nasjonal samarbeidsavtale med vår søsterkirke, Den
evangelisk-lutherske kirken i Jordan og Det hellige land (ELCJHL). Nidaros og Borg har egne samarbeidsavtaler, og flere menigheter har vennskapsavtaler med ELCJHL. Gjennom medlemskapet i Kirkenes verdensråd (KV) og Det lutherske verdensforbund (LVF) er Den norske kirke også knyttet til kirkene i Midtøsten.1.2 Arbeid for fred og rettferdighet
Kirkens menneskerettighetsarbeid forener kristen tro og menneskesyn og respekten
for menneskerettigheter og den internasjonal rettsorden.
Vi tror at Gud har skapt alle mennesker i sitt bilde, og menneskets iboende
verdighet ligger til grunn for den radikale likeverdstanken i kristendommen.
Kirkens engasjement for de universelle menneskerettighetene har derfor
troen på Gud som skaper som fundament. Men også troen på Jesus Kristus
som viser Guds omsorg for hele det menneskelige livet og kirkens kall og
oppgave, som innebærer å ta et oppgjør med undertrykkelse, ulikhet og urett,
begrunner kirkens menneskerettighetsarbeid.
(Kirkemøtet 2014)En sentral del av kirkens diakonale oppdrag er å forkynne budskapet om
nestekjærlighet, rettferdighet og fred. I Bibelen henter vi inspirasjon og kraft til å
utføre dette oppdraget, men Bibelens tekster gir ingen veiledning til konkrete
løsninger på vår tids politiske konflikter. Internasjonal lov og menneskerettighetene må legges til grunn for å løse konflikter i det internasjonale samfunnet. Dette gjelder også for forhold knyttet til Israel og Palestina. Stater og enkeltpersoner som begår brudd på Folkeretten og menneskerettighetene, må holdes ansvarlig for dette gjennom internasjonale mekanismer som ICC (Den internasjonale straffedomstolen) og ICJ (Den internasjonale domstolen). MKR holder Den norske stat juridisk ansvarlig for å beskytte menneskerettighetene, mens kirken har et moralsk ansvar for å se til at myndighetene ivaretar sitt ansvar.1.3 Kirkens særlige ansvar og handlingsrom
Kirkemøtet i 2014 gav prioriteringer for Den norske kirkes menneskerettighetsarbeid, og noen av disse begrunner MKRs ansvaret og engasjementet i Israel og Palestina:
• Der kristen tro brukes for å legitimere menneskerettighetsbrudd, eller
der kirken selv står ansvarlig for overgrep
• Henvendelser fra økumeniske organisasjoner som Den norske kirke er
medlem av, samt henvendelser fra andre kristne kirker og organisasjoner
• Religionsfrihet
• Saker der den norske stat eller andre norske aktører er ansvarlige for
menneskerettighetsbrudd
• Mulighet for gjennomslag
Det viktigste Den norske kirke kan bidra med for å fremme rettferdighet og en varig fred i Israel og Palestina, er støtte til de lokale kirkene og kristne organisasjoner. Dette skjer i samarbeid med økumeniske organisasjoner og norske kirkelige organisasjoner som arbeider i regionen, i fremste rekke Kirkens Nødhjelp.
Den norske kirke har ansvar for å ta avstand fra misbruk av kristen teologi som
legitimerer fortsatt urett, og si ifra der kirken selv (religion) er en del av konflikten. Vi skal også engasjere oss når den norske stat er ansvarlig for menneskerettighetsbrudd, noe som er relevant i forhold til Israels ulovlige okkupasjon av Palestina.2. Den aktuelle situasjonen
MKRs strategi for 2024-2026 bygger på vurderinger av den politiske situasjonen pr. november 2024. Dette må selvsagt tas opp til ny vurdering ettersom forholdene endres raskt og uforutsigelig.
MKR krever umiddelbart våpenhvile i Gaza og Libanon og tilgang på tilstrekkelig
humanitær hjelp til etterlatte, sårede og flyktninger. MKR anerkjenner Israels rett til selvforsvar og palestinernes rett til motstand mot den ulovlige okkupasjonen. Men begge deler må skje innenfor folkerettens og humanitærrettens rammer. Det pågår grove krigsforbrytelser, og Israel etterforskes av ICJ for et mulig folkemord på Gaza. Situasjonen er ekstremt dramatisk. MKR tar sterk avstand fra alle former for terror og krigsforbrytelser, uavhengig av hvem som står bak.MKR anerkjenner staten Israels rett til å eksistere og israeleres legitime behov for
sikkerhet innenfor trygge grenser. Men vi forventer at Israel som et demokrati og en rettsstat, respekterer internasjonal rett. Israels okkupasjon av palestinske områder i 1967 og etableringer av israelske bosetninger på okkupert land er ulovlige og må opphøre (jf. ICJ kjennelse 2024). MKR holder israelske myndigheter ansvarlige for den systematiske diskrimineringen, basert på religion og gruppetilhørighet, som pågår både i Israel og i de okkuperte områdene. Både israelsk lovgivning og politikk innebærer krenkelser av palestinere (både muslimer, kristne og andre som ikke er jøder) sine menneskerettigheter, og er uforenelig med å være et demokrati og en rettstat.MKR støtter anerkjennelsen av Palestina som stat. Men vi er bekymret for mangelen på demokratisk lederskap i de palestinske områdene. MKR støtter palestinernes rett til selvstyre og er glad for norske myndigheters bidrag til å utvikle et palestinsk sivilsamfunn. MKR vil påpeke de lokale kirkenes viktige rolle i palestinske lokalsamfunn gjennom skoler og helseinstitusjoner, barne- og ungdomsarbeid og diakonale tiltak, og ikke minst gjennom å praktisere nestekjærlighet og insistere på alle menneskers likeverd.
En rettferdig, varig og fredelig løsning må komme som et resultat av politiske
forhandlinger mellom partene, med støtte fra det internasjonale samfunnet. Det er ikke vår oppgave som kirke å ta stilling til hvilken konkret løsning en bør velge, men insisterer på at uansett om det blir en en- eller tostatsløsning, må alle som bor i området gis samme rettigheter og samme mulighet til å leve i trygghet og fred. MKR fastholder at en rettferdig og varig fred bare oppnås ved at den israelske okkupasjonen av Palestina opphører, slik at palestinerne gis mulighet til en demokratisk utvikling, trygghet og selvbestemmelse. Samtidig må Israels borgere kunne leve i sikkerhet innenfor statens internasjonalt anerkjente grenser.
MKR vil fortsette samarbeidet med lokale og internasjonale partnere, samt ikkevoldelige aktører på både palestinsk og israelsk side, og i tillegg løfte fram de brutale fortellingene om overgrep og menneskerettighetsbrudd. Det vil være særdeles viktig for oss å øke dialogen med og støtten til kristne kirker og organisasjoner, og generelt bidra til å styrke religiøse aktører som endringsagenter.7. oktober-terroren og den påfølgende krigen i Gaza har bidratt til økt engasjement, men også til mer krevende relasjoner i Norge. Både norske jøder, kristne og muslimer er direkte berørt gjennom familier og nære bånd til området. Jøder melder om økende antisemittisme, og at de kjenner seg utrygge i Norge. Situasjonen blir mer polarisert, og dialogarbeidet er krevende. Mange opplever at det er vanskelig å snakke om konflikten, noe som også påvirker barn og unge.
3. Mål og prioriterte arbeidsområder
3.1. Styrke relasjoner mellom Den norske kirke og kristne i Palestina og Israel
Kirker og kristne institusjoner på Gaza ligger nå i ruiner, og det er fare for at hele den kristne befolkningen der kan forsvinne. Et 2000 år gammelt kristent nærvær i Gaza kan ta slutt. I Israel og på Vestbredden er de kristne en svært utsatt gruppe, og de utgjør nå kun om lag 1–2 % av befolkningen. Den siste tiden har det vært flere angrep på kristne helligdommer og trakassering av kristne. Kristne opplever å bli presset ut av Jerusalem, og kirkelederne i byen ber innstendig om støtte fra søsterkirker rundt om i verden. Livet på Vestbredden blir stadig mer uutholdelig. Mange kristne familier som har mulighet til det, flytter til andre land. Situasjonen er kritisk.
Fortsatt er kirkene til stede, og de er trofaste mot sitt oppdrag. De feirer
gudstjenester, døper barn, hjelper familier i nød og gir skolegang og helsehjelp. Men i økende grad er de avhengig av støtte fra sine søsterkirker. Vi bærer et medansvar for å bevare det kristne nærværet i landet hvor kirken ble grunnlagt. Vi vil lytte til kristne palestineres fortellinger om en brutal hverdag, men også fastholde deres kristne håp om at en dag skal også de få leve i fred og trygghet.Samarbeidet mellom Den norske kirke og ELCJHL er regulert i en felles samarbeidsavtale mellom ELCJHL og flere partnerkirker (COCOP-avtalen). Borg og Nidaros
bispedømme har egne samarbeidsavtaler, og mange menigheter i Den norske kirke er
vennskapsmenigheter med menigheter i ELCJHL. MKR koordinerer vennskapssamarbeidet på nasjonalt nivå og deltar i kirkens årlige partnermøte. Kirkerådet gir økonomisk støtte, blant annet til kirkens arbeid med ungdom og kvinners rettigheter og likestilling. MKR vil arbeide for å øke støtten fra Norge til de lutherske skolene.
MKR vil videreføre samarbeidet med Kirkens Nødhjelp og internasjonale økumeniske organisasjoner. Det er også et mål å knytte et nærmere samarbeid med lokale kristne organisasjoner, slik som Sabeel og Kairos Palestine.MKR konsentrerer sitt arbeid om Israel og Palestina, men har også et engasjement for andre land i Midtøsten. I dette bredere engasjementet er MKR avhengig av et
samarbeid med det regionale kirkerådet (Middle East Council of Churches), Kirkenes verdensråd og i særlig grad Kirkens Nødhjelp, Bibelselskapet og andre norske organisasjoner med eget arbeid i regionen.3.2. Fremme teologisk refleksjon og religionsdialog som gir økt
kunnskap og forståelse for konfliktenes kompleksitetI møte med konfliktene i «Det hellige land» brukes Bibelen både som motivasjon til fredsbyggende arbeid og til legitimering av undertrykkelse. MKR ønsker å tydeliggjøre Bibelens fredsbudskap og holde fram det kristne menneskesynet, også i aktuelle politiske konflikter. Samtidig vil vi si fra når Bibelen misbrukes i den hensikt å oppnå politisk eller økonomisk gevinst for enkelte grupper. Dette blir særlig alvorlig når bibeltekster blir brukt for å legitimere krenkelse av andres liv og rettigheter. MKR vil ta et oppgjør med former for kristensionisme og kristnes støtte til jødisk sionisme, som undergraver andre befolkningsgruppers rettigheter.
Rapporten Den norske kirke i møte med jødedom og jøder som ble levert oppdragsgiverne MKR og Bispemøtet i april 2024, inneholder en rekke anbefalinger. De som er mest relevante for MKR, er innarbeidet i strategien for 2024-2026. Det dreier seg særlig om behov for økt kunnskap og teologisk refleksjon, menneskerettighetsarbeid, kommunikasjon om konflikten i Israel og Palestina, antisemittisme, kristensionisme, misjon overfor jøder og dialogarbeid. MKR vil samarbeide nært med Bispemøtet om oppfølgingen av rapporten, bl.a. om kunnskapsutvikling og ressurser til bruk i Den norske kirke.
MKR vil prioritere arbeidet mot antisemittisme og islamofobi, og også inkludere dette i arbeidet med en sak til Kirkemøtet i 2026 om rasisme. Det er viktig for MKR å gjenopprette en god relasjon til Det Mosaiske Trossamfund og gjenoppta arbeidet i Kontaktgruppen.
Den brutale krigen i Gaza har bidratt til en mer polarisert og krevende samtale om Israel og Palestina, og ytringsrommet er skrumpet inn. MKR vil bidra til en bedre
offentlig debatt og også skape rom og anledninger til samtaler internt i Den norske kirke og med andre samarbeidspartnere om dette arbeidet. MKR vil legge til rette for samtaler og tilby ressurser til menigheter og andre til bruk i dialogarbeid. MKR vil prioritere ungdomsdeltagelse i dette arbeidet framover.3.3 Bidra til en rettferdig, fredelig og demokratisk utvikling i både Israel og Palestina
MKRs viktigste bidrag til en rettferdig fred i Israel og Palestina er støtten til kirkene i området. Ved å støtte kirkenes tilstedeværelse og vitnesbyrd om menneskeverd og likeverd, skoledrift, arbeid med likestilling og annen diakonal virksomhet, er vi med på å bedre og forandre forholdene på bakken. KVs ledsagerprogram (EAPPI), som i Norge administreres av Kirkens Nødhjelp, er et unikt program hvor ledsagere, sendt ut av kirkepartnere, kombinerer en solidarisk medvandring med dokumentasjon av konkrete menneskerettighetsbrudd. MKR vil arbeide for at flere fra Den norske kirke deltar i dette programmet, og også oppfordre til å støtte Kirkens Nødhjelps humanitære arbeid i Gaza og på Vestbredden.
MKR vil fortsette å være en tydelig offentlig stemme og insistere på likt menneskeverd, like rettigheter og demokrati for alle folkegrupper bosatt i Israel og Palestina. MKR vil skjerpe bevisstheten om hvor viktig dette er som grunnlag for en framtidig fredsløsning.
MKR vil fortsette å kritisere den israelske okkupasjonspolitikken og den systematiske diskrimineringen og elimineringen av palestinernes menneskerettigheter. MKR vil selvsagt også kritisere menneskerettighetsbrudd fra palestinske myndigheter og grupperinger. MKR er bekymret for forvitringen av det israelske demokratiet og Israels manglende respekt for Folkeretten. MKR vil også, gjennom sin medvirkning i KV, bidra til å følge opp vedtaket i generalforsamlingen i Karlsruhe i 2022 som oppfordrer til å drøfte hvorvidt «apartheid» er en adekvat betegnelse på den faktiske situasjonen.
MKR fastholder at okkupasjonen er ulovlig, og at derfor er også økonomisk
samhandling med israelske bosettere ulovlig. MKR vil oppfordre norske myndigheter til å øke det økonomiske presset mot Israel ved å få realisert en merkevareordning og i sterkere grad råde norske innbyggere og næringslivet til å respektere at det er forbudt ifølge folkeretten å handle bosettervarer og å investere i økonomi som opprettholder okkupasjonen. MKR krever at Oljefondet trekker seg ut av alle selskaper som har investeringer i bosetterøkonomien. MKR vil minne norske myndigheter om at «Norge ikke tillater salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig, og utfordre på at dette også må omfatte andre militært anvendelige produkter og eksport via tredjeland» (jf. ICJ 2024 tredjelands forpliktelser).4. Mål og tiltak 2024–2026
Styrke relasjoner til kristne i Palestina og Israel
1. Bidra til økt kunnskap om de kristnes situasjon gjennom å formidle kristne
stemmer fra regionen inn i norsk kirkeliv og offentlighet.
2. Ivareta partnerskapsavtalen (COCOP) med Den evangelisk lutherske kirke i
Jordan og det hellige land (ELCJHL).
3. Veilede menigheter i Den norske kirke som har vennskapssamarbeid med
menigheter i ELCJHL og oppfordre alle menigheter til solidaritet med ELCJHL.
4. Samarbeide nært med Kirkens Nødhjelp og bevisstgjøre menighetene på deres
mulighet og ansvar for å bidra til KNs humanitære arbeid.
5. Samarbeide med økumeniske aktører, særlig KV og LVF. Prioritere EAPPIprogrammet og deltagelse i KV- og LVF-initiativer.
6. Styrke kontakten med Kirkerådet i Midtøsten (MECC) og holde seg oppdatert på utviklingen i Midtøsten, særlig gjennom KN og norske kirkelige aktørers arbeid.Fremme teologisk refleksjon, kunnskap og religionsdialog
7. Samarbeide med utdanningsinstitusjoner, dialogsentre, kristne organisasjoner,
jødiske og muslimske miljøer og HL-senteret for å utvikle ressursmateriell,
opplæringstilbud og veiledning for ansatte, tillitsvalgte og frivillige i Den norske
kirke.
8. Ta initiativer i Norges Kristne Råd for å styrke et felleskristent vitnesbyrd som
fremmer fred og rettferdighet i Israel og Palestina.
9. Motvirke at Israel-Palestina-konflikten virker polariserende i kirkelige miljøer og
i samfunnet for øvrig, gjennom å utvikle arenaer for samtaler og dialogarbeid.
Ungdomsdeltagelse skal gis prioritet.
10. Ta tydelig avstand fra alle former for antisemittisme og islamofobi og reagere når dette dukker opp i våre egne sammenhenger og i det offentlige rom. Være en
kunnskapsbasert bidragsyter hva angår forståelse av disse begrepene, for å bidra
til at de ikke utvannes eller misbrukes.
11. Opprettholde relasjonen til Det Mosaiske Trossamfund og gjenoppta dialogen i Kontaktgruppen. Utvikle samarbeid med ulike jødiske miljøer i Norge.
Videreføre dialogene i kontaktgruppene med Muslimsk Dialognettverk og
Islamsk Råd Norge.
12. Samarbeide med Bispemøtet om å følge opp anbefalinger fra rapporten «Den
norske kirke i møte med jøder og jødedom».Bidra til en rettferdig, fredelig og demokratisk utvikling
13. Være en tydelig kirkelig stemme i norsk offentlighet for fred og rettferdighet i
Israel og Palestina, ut fra kirkens teologiske grunnlag og respekt for
internasjonal rett og menneskerettighetene.
14. Insistere på likt menneskeverd, like rettigheter og demokrati for alle mennesker bosatt i Israel og Palestina, uavhengig av religion og grupper.
15. Ta tydelig avstand fra okkupasjonspolitikken og andre menneskerettighetskrenkelser og folkerettsbrudd og kreve at avgjørelser fra internasjonale
domstoler respekteres av alle parter.
16. Støtte demokrati- og menneskerettighetsforkjempere i Israel og Palestina
gjennom MKRs lokale samarbeidspartnere.
17. Utfordre norske myndigheter til å ta i bruk både politiske og økonomiske
virkemidler for å avskaffe den ulovlige okkupasjonen og forhindre handels- eller
investeringsforbindelser som bidrar til å opprettholde okkupasjonen, samt
minne om tredjelands forpliktelser ved videresalg av våpen og militært utstyr.
18. Delta i det økumeniske arbeidet for rettferdig fred og følge opp utfordringer,
uttalelser og ressurser fra KV, LVF og kirkeledere og kristne organisasjoner i
Israel og Palestina.
Relaterte ressurser
-
Kirken i møte med krigen mellom Israel og Hamas
Ressurser for menigheter
-
Religions- og livssynsdialog
Dialogen bidrar til selvinnsikt og refleksjon og øker evnen til nytenkning og endring. Den setter oss bedre i stand til å leve sammen i kirken – og i storsamfunnet – med et mangfold av meninger, trospraksiser og -tradisjoner. Den norske kirke oppfordrer sine medlemmer og institusjoner til aktivt å bidra til dialog og samhandling på tvers av tro og livssyn.
-
Utredning Den norske kirke og jødedom
Den norske kirke har fått laget en svært grundig og omfattende utredning kalt "Den norske kirke i møte med jødedom og jøder". Tre års arbeid har resultert i en dyptpløyende og viktig rapport du kan laste ned her.
-
Vennskapsavtaler
I Den norske kirke har vi mange vennskapsavtaler med søsterkirker rundt omkring i verden. Avtalene kan være inngått på nasjonalt nivå, mellom bispedømmer eller mellom menigheter.
-
Strategi for Samarbeid menighet og misjon
Samarbeid menighet og misjon (SMM) strategi 2022- 2025