Kirkevalget - spørsmål og svar

Det er lett å orientere seg i den digitale valghåndboka, og du kan også bruke søkefelt på stikkord (Ctrl+F).

Valghåndbøkene finner du her

Kirkevalgspørsmål du fortsatt ikke finner svar på, kan sendes til kirkevalg@kirken.no eller du kan ta kontakt på tlf. 23081001 på hverdager fra kl. 09 til 16.

Kirkevalgtelefonen har ekstra åpningstid i forbindelse med valgdagene:

• søndag 10. september kl. 12-20
• mandag 11. september kl. 08-23

Tilføyde navn

Tilføyde navn er personnavn som en velger har mulighet til å føre opp på en stemmeseddel i fritekstfeltet. 

I tillegg til å registrere tall fra telling av papirstemmer, må man identifisere eventuelle tilføyde navn som er skrevet på de digitale stemmesedlene. Det er laget en egen del for dette i valgmodulen som i slike tilfeller må gjennomgås før valgoppgjøret kan utføres. Dette gjør man etter at man har registrert telling av stemmesedlene til valg av menighetsråd, men før man sjekker valgresultat og henter ut rapport. Når man behandler tilføyde navn fra de digitale stemmesedlene, kan man se om det også er registrert stemmer til de samme personene i opptellingen av papirstemmer. Tilføyde navn får én stemme hver. Dersom det er tilføyd mer enn tre navn, tas det kun hensyn til de tre øverste navnene.

Stemmegivning i kirkevalget for prest og lek kirkelig tilsatt

De som er prest eller lek kirkelig tilsatt i Den norske kirke, kan stemme både ved valg til menighetsråd og avgi stemme til henholdsvis prest eller lek kirkelig tilsatte ved valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet. Det er ansettelsesforhold den 1. juni i valgåret som avgjør om man er stemmeberettiget som prest, lek kirkelig tilsatt eller lek. Som prest eller lek kirkelig tilsatt skal man bare avgi én stemme ved valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet. Man kan ikke i tillegg avgi stemme for leke medlemmer til valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet, dersom man faller i kategorien prest eller lek kirkelig tilsatt. I papirmanntallet er det markert hvem som har stemmerett som prest eller lek kirkelig tilsatt ved valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet. Disse har altså stemmerett ved valg av menighetsråd, men ikke ved valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet.

Forhåndsstemming fysisk på papir flere ganger

Når man velger å avgi stemme fysisk på papir bare ved det ene av valgene, kan man ikke komme tilbake og stemme på det andre valget på et senere tidspunkt.

Kandidat som står på liste til menighetsrådsvalg, har meldt seg ut av Den norske kirke

Man kan ikke stryke kandidater fra en godkjent valgliste. Man kan heller ikke endre stemmesedlene nå. I og med at forhåndsstemmingen foregår både digitalt og på papir, får man ikke gitt beskjed til alle velgere om at en kandidat ikke lenger er valgbar. Derfor skal denne kandidaten settes ut av betraktning ved valgoppgjøret.

Forhåndsstemming ett sted i fellerådsområdet

Dersom man bare har ordinær forhåndsstemming på ett sted i fellesrådsområdet, må velgeren ha stemmesedler tilgjengelig for alle sogn i fellesrådsområdet. Velgeren bør da behandles som velger som er manntalsført i sognet og levere omslagskonvolutten i urne. Når urnen åpnes, må en sortere stemmene til de ulike sognene. Kirkerådet anbefaler å ha separete urner for hvert sokn. Dersom dette ikke er mulig, kan man be velgere påføre soknets navn på konvolutten.

Ved felles forhåndsstemming i fellesrådsområdet gjelder ikke fristen 1. september for stemmegiving i andre sogn for velgere fra samme fellesrådsområdet, som følge av at valgstyrene har gått sammen om en ordning for felles forhåndsstemming.

Hvert valgstyre har ansvar for stemmene som gjelder sitt sokn.

Hvilket stempel brukes for å stemple stemmeseddel til en velger som bor utenfor soknet?

Man bruker et stempel av mottakersoknet, dvs. soknet der velgeren avgir sin stemme i. Stemmeseddelen eller stemmesedlene sendes til velgerens bostedssokn i en egen sendingskonvolutt snarest. 

7.9.3 Veiledning for forhåndsstemming med velger bosatt i soknet

7.9.4 Veiledning for forhåndsstemming med velger bosatt utenfor soknet

"Fremgangsmåten ved forhåndsstemming" - valghåndbok 1, kapittel 7, avsnitt 7.9, side 53.

Skal det krysses av i manntallet ved mottak av forhåndsstemmer på papir?

Nei, det skal det ikke. Se veiledning for mottak av forhåndsstemmegivining for velger bosatt i soknet og veiledning for velger bosatt utenfor soknet. 

Ved mottak av forhåndsstemmer skal man også bruke skjema 7.9.3 Liste over mottatte forhåndsstemmer – eget sokn og skjema 7.9.4 Liste over mottatte forhåndsstemmer – videresending til andre sokn.

Når utskrift av manntallet blir mulig fra 7.  september, vil det fremgå hvilke velgere som allerede har avgitt stemme digitalt og vil forhindre at en evt. dobbel stemme registres. Rett etter utskrift av manntallet må også alle de innkomne forhåndsstemmene på papir prøves, slik at forhåndsstemmer blir godkjent eller forkastet før valgdagen.

Når skal avkryssingsmanntall være tilgjengelig for utskriving?

Fra torsdag 7. september.

Skal forhåndsstemmer på papir prøves før valgdagen?

Flest mulig av de innkomne forhåndsstemmene på papir må prøves før valgdagen, slik at flest mulig forhåndsstemmer blir godkjent. Prøvingen av forhådsstemmegivninger kan begynne når avkryssingsmanntall for hver stemmekrets er skrevet ut - 8. september. Av det utskrevne manntallet vil det fremgå hvilke velgere som allerede har avgitt stemme digitalt og vil forhindre at en evt. dobbel stemme registeres.

Resultater fra den digitale forhåndsstemmegivningen

Det planlegges å publisere statistikk på hvor mange som har forhåndsstemt digitalt når det digitale valget er avsluttet. Planen er å publisere dette totalt og for hvert valg.

Når det gjelder soknenes tilgang til resultatene fra det digitale forhåndsvalget, vil disse dekrypteres i løpet av valgdagen og tilgjengeliggjøres til soknene kl. 21 på valgdagen 11. september 2023.

Når soknene gjennomfører valgoppgjøret i valgmodulen, vil de samtidig få resultatene fra den digitale stemmegivningen. Soknene legger inn valgresultatene fra soknet i valgmodulen, så vil papirstemmene automatisk slås sammen med de digitale stemmene i valgoppgjøret.

Kan en kandidat som står på en valgliste være stemmemottaker/valgfunksjonær?

Kandidater som er oppført på en valgliste, kan oppnevnes til stemmestyret og gjøre tjeneste som valgfunksjonær, jf. kirkevalgreglene § 9-4 (2) og § 10-2 (5).

Kan en kandidat som står på en valgliste delta i opptellingen av stemmene?

En kandidat som er oppført på valgliste, kan ikke delta i opptellingen av vedkommende valg, jf. kirkevalgreglene § 11-4 (1).

Må valgfunksjonærer være bosatt i soknet?

Kirkevalgreglene gir ikke føringer om at valgfunksjonærer må være bosatt i soknet.

Godtgjørelse av valgfunksjonærer

Kirkerådet har ikke fastsatt satser for godtgjøring av valgfunksjonærer. Det må vurderes av det enkelte fellesråd.

Valgmateriell som valgstyrer må skaffe

Se en detaljert liste over valgmateriell i valghåndbok 1, avsnitt 6.2.2, side 42. Merk at det skal være ulik størrelse og farge på stemmeseddelkonvolutter.

Trykking av stemmesedlene

Valgstyret har selv ansvaret for å trykke opp stemmesedlene til menighetsrådsvalg. Sedlene kan også sendes til et trykkeri. Stemmesedlene til menighetsrådsvalg skal trykkes på hvitt papir, og alle sedlene må være trykt på samme type papir. Blanke stemmesedler skal også trykkes. Det er viktig at stemmesedlene ikke er gjennomsiktig. Derfor anbefaler Kirkerådet at man trykker stemmesedlene på minst 120 gram papir.

Kan man avvikle kirkevalget i samme lokale som det offentlige valget og dele rommet ved hjelp av skillevegger?

Det skal ikke benyttes samme rom som det samtidig pågående offentlige valget benytter, jf. kirkevalgreglene § 10-2 (1).

Hvilke oppgaver i et valglokale er stemmestyrets ansvar og hva som kan delegeres bort?

Stemmestyret har ansvar for gjennomføringen av valget i sitt valglokale, og at valgavviklingen foregår i samsvar med kirkevalgreglene. Stemmestyret kan selv utføre alle oppgaver valggjennomføringen medfører, men kirkelig tilsatte, studenter, skoleelever og pensjonister kan engasjeres som valgfunksjonærer. Også kandidater som er oppført på en valgliste, kan oppnevnes til stemmestyret og gjøre tjeneste som valgfunksjonær. Det vil imidlertid være stemmestyrets ansvar å føre protokoll om hva som skjer på stemmestedet. Lederen av stemmestyret eller en annen person som valgstyret peker ut, sørger for at

• valglokalet åpnes og lukkes til fastsatt tid,
• manntallslister, stemmesedler og valgurner overleveres til valgstyret for opptelling.

Stemmestyrets leder eller nestleder kan, om nødvendig,
vise bort personer som opptrer i strid med ordensregler, jf. kirkevalgreglene § 10-3. Hvis en valgfunksjonær på valgtinget mener at velgeren ikke oppfyller kravene til å motta hjelp, avgjør stemmestyret om velgeren oppfyller kravene, jf. § 10-4 (5).

Skal man tilrettelegge en PC for forhåndsstemming i valglokaler?

Kirkerådet frarådet det. Å tilrettelegge en PC på riktig måte er en krevende operasjon som forusetter inngående digital kompetanse. Velgere som i valglokalet vil orientere seg om de ulike listene og kandidatene, må gjøre det på egen telefon.  

Hva er gyldig legitimasjon?

Kirkevalgreglene har ikke nærmere regler for hvilken legitimasjon som skal godkjennes. Stemmemottakeren må i hvert enkelt tilfelle vurdere legitimasjonen velgeren legger fram. Det må være et minstekrav at legitimasjonen har et visst offisielt preg og inneholder navnet på velgeren, fødselsdato og bilde. Typiske legitimasjoner er bankkort med bilde, førerkort og pass, men også andre typer legitimasjon med bilde kan godkjennes.

Det er viktig å vise godt skjønn ved vurderingen av om den aktuelle legitimasjonen er tilstrekkelig dokumentasjon på identiteten til velgeren. Dersom legitimasjonen gir et troverdig inntrykk, har velgeren oppfylt legitimasjonsplikten. Så lenge stemmemottakeren ser at det er rette vedkommende en står overfor, må velgeren få lov til å stemme. Det bør gjelde selv om legitimasjonen har gått ut på dato. Stemmemottakeren må likevel i hvert enkelt tilfelle vurdere "kvaliteten" på legitimasjonen (valghåndbok 1, avsnitt 7.8, side 52). 

Plikt til å ta imot og rett til fritak fra valg

Kirkevalgreglene § 3-1: En person er valgbar og plikter å ta imot valg til menighetsrådsrådet hvis han eller hun har stemmerett ved valget og har fylt 18 år innen utgangen av valgåret og ikke er fritatt.

Rett til å kreve seg fritatt for valg har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten, jf. kirkevalgreglene § 3-4. Slik erklæring må settes frem innen den frist menighetsrådet eller bispedømmerådet setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. Menighetsrådets eller bispedømmerådets frist må senest være 15. april i valgåret. Den som unnlater å kreve seg fritatt fra å stå på liste, kan ikke nekte å motta valg.

Det er ikke anledning til å endre på rekkefølgen mellom kandidatene etter at innleveringsfristen er utløpt. Det betyr at valgstyret verken kan stryke kandidater som er valgbare i soknet eller endre på rekkefølgen av kandidatene. I valghåndbok 1, avsnitt 5.5.9.3 står det beskrevet nærmere om kandidater som avgår ved døden etter at listeforslagene er godkjent.

Kirkeordningen § 10 annet ledd sier imidlertid at "menighetsrådet kan etter søknad frita, for kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessige vanskeligheter eller belasning kan skjøtte sine plikter i vervet". Dette vil gjelde det valgte menighetsrådet som kommer til høsten.

Tilgang til manntallslister

Manntallslister inneholder informasjon fra Den norske kirkes medlemsregister og ansees som opplysninger knyttet til religion. Det er en særlig kategori av personopplysninger, gjerne kalt sensitive, som bare kan behandles på bestemte vilkår etter personvernlovgivningen. Kirkerådet legger til grunn at tilgang til medlemsregisteret i forbindelse med valg kommer under personvernforordningen (pvf. også kalt GDPR) artikkel 9 nr. 2 bokstav d. Medlemsregisteret skal gjøres tilgjengelig for Kirkerådet, biskopene og bispedømmerådene, de kirkelige fellesråd, menighetsråd og prester i Den norske kirke. Det er kun personer med tjenstlig behov som skal ha tilgang til opplysninger i medlemsregisteret, jf. forskrift 14. november 2021 nr. 3326 om Den norske kirkes medlemsregister § 7.

Kirkelig fellesråd er lokal behandlingsansvarlig for opplysninger i medlemsregisteret som er registrert for alle sokn i det aktuelle fellesrådsområdet. Som behandlingsansvarlig bestemmer fellesrådets daglige leder, altså kirkevergen, hvem som kan bruke registeret. Tilsatte som er underordnet kirkevergen, vil få tildelt konkrete brukerroller i registeret med de tilganger de trenger for å kunne utføre sitt arbeid. I tillegg til personvernloven vil forvaltningslovens generelle bestemmelser om taushetsplikt gjelde for håndtering av opplysninger ved de ulike registreringsoppgavene, jf. kirkeordningen § 42 første ledd. Dersom (lokal) behandlingsansvarlig ønsker å gi tilgang til medlemsopplysninger til personer som ikke er tilsatt, for eksempel representanter for et valgstyre (menighetsråd), kan en slik tilgang gis i medhold av pvf. art. 9 nr. 2 bokstav d og art. 6 nr.1 f. Forutsetningen er at kun de opplysninger vedkommende trenger for å utføre oppgaver knyttet kirkevalget blir behandlet, og at man har tilstrekkelige tiltak for å beskytte opplysningene.

Dette og mer om håndtering av personopplysninger i forbindelse med kirkevalget står i valghåndbok 1, avsnitt 4.2.5, side 28 og 29. 

Hva skjer om man ikke klarer å stille en liste ved valg til menighetsråd?

Det følger av kirkevalgreglene § 8-1 (2) at dersom det ved valg av menighetsråd bare er godkjent listeforslag fra nominasjonskomiteen, skal det åpnes for supplerende nominasjon, uavhengig av hvor mange kandidater det er på valglisten. Det skal også åpnes for supplerende nominasjon dersom det ikke er godkjent noen listeforslag. Dette kunngjøres innen 2. mai, med frist 15. mai kl. 12. Gjennom den supplerende nominasjonen kan fem stemmeberettigede gå sammen om å foreslå supplerte kandidater.

Dersom nominasjonskomiteen ved valg av menighetsråd ikke lykkes med å fremskaffe et tilstrekkelig antall kandidater innen listefristen, kan valgstyret godkjenne en liste med færre kandidater enn det skal være, jf. kirkevalgreglene § 8-1 (1).  

Hvis det heller ikke blir fremmet noen kandidater ved supplerende nominasjon, gjennomføres valget med en liste uten kandidater. Velgerne vil da kunne skrive inntil tre navn på valgbare personer på stemmeseddelen, og de som får flest stemmer, blir valgt.

Alle valgbare medlemmer av Den norske kirke er pliktig til å ta imot valg etter kirkeordningen § 9 tredje ledd, med mindre de er fritatt. Kirkeordningen § 9 fjerde ledd gir rett til å kreve seg fritatt for valg til menighetsråd om et medlem ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten. Slik erklæring må settes frem innen den frist menighetsrådet setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. Menighetsrådet frist må senest være 15. april i valgåret, jf. kirkevalgreglene § 3-4 (2). Den som unnlater å kreve seg fritatt fra å stå på liste, kan ikke nekte å motta valg. Denne aktuelle bestemmelsen om mulighet for fritak handler imidlertid kun om rett til fritak fra å stå på et listeforslag, og treffer ikke tilfeller hvor valgbare medlemmer blir ført opp på en liste som tilføyde navn. Om noen skulle bli valgt inn på denne måten, vil de oppførte eventuelt måtte søke menighetsrådet om fritak etter kirkeordningen § 10 annet ledd, som fastsetter at «menighetsrådet kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessige vanskeligheter eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet».

For at et menighetsråd skal være vedtaksdyktig, er det et krav om at minst halvparten av medlemmene er til stede i møtet. Det er antallet medlemmer av menighetsrådet det skal være i henhold til menighetsmøtets vedtak, som har betydning for vurderingen av om et menighetsråd er vedtaksdyktig.

Kirkevalgreglene inneholder bestemmelser om suppleringsvalg til menighetsrådet i valgperioden, jf. § 13-3. Her er følgende fastsatt:

Er antallet medlemmer av menighetsrådet utilstrekkelig, og forholdet ikke kan avhjelpes ved nytt valgoppgjør, kan bispedømmerådet samtykke i at det holdes suppleringsvalg etter nærmere bestemmelser som bispedømmerådet fastsetter. Tilsvarende gjelder dersom en valgliste ikke har nok personer til å fylle sine mandater.

Det innebærer at det er en mulighet for at det gjennomføres et suppleringsvalg hvis man ikke får valgt et tilstrekkelig antall medlemmer til menighetsrådet i det ordinære valget. I praksis vil det være liten sjanse for at det blir mulig få nok kandidater til å stille ved suppleringsvalget, men det er en mulighet som ligger der.

Kirkeordningen for Den norske kirke bygger på at det alltid skal være et menighetsråd i hvert sokn. Dersom det fortsatt ikke blir nok medlemmer til menighetsrådet i det aktuelle soknet til at det blir vedtaksdyktig, vil konsekvensen bli at bispedømmerådet blir nødt til å igangsette en prosess med eventuell sammenslåing av flere sokn, for å sikre at det er et menighetsråd som kan styre soknet.

Hvor finner man logo til kirkevalget?

Logoer til nedlasting i ulike format finner man her: design.kirken.no