Det er viktig å merke seg at dersom åndsverk - typisk film, TV-serier eller musikkverk - er lagt ut ulovlig på internett, det vil si uten opphaverens samtykke, vil enhver nedlastning, også til rent privat bruk, være å anse som ulovlig eksemplarfremstilling.
En vanlig måte å utnytte slike verkstyper på, er strømmetjenester. Som nevnt er det stor risiko for at den som laster opp film- eller musikkfiler på internett uten samtykke fra rettighetshaver, begår opphavsrettsbrudd. Spørsmålet er om brukerne som strømmer lyden/filmen fra disse filene også begår lovbrudd. Her er utgangspunktet at de strømmetjenester som fungerer slik at man deler med andre samtidig som man strømmer selv, vil være ulovlig, forutsatt at man ikke har innhentet rettighetshavers samtykke.
Betalbare strømmetjenester som Spotify og Netflix er lovlige, og opphaveren har godkjent at verkene tilbys gjennom tjenesten. For kirke og menighet blir imidlertid det relevante spørsmålet om musikkspillingen eller filmfremvisningen via disse plattformene er klarert for offentlig utnyttelse, eller kun privat bruk.
Andre typer verk, som bildekunst, fotografier, litterære tekster m.v. kan være tilgjengelige via hyperlenker på nettsider. EU-domstolen har uttalt at lenking til materiale som ikke er lovlig lagt ut, kan være en opphavsrettskrenkelse. Dette betyr at man må være svært forsiktig både med hva man bruker direkte på nettsider o.l. i form av bilder, illustrasjoner, tekst m.v., men også hva man indirekte viser til. Dersom den som lenker, vet eller burde vite at materialet det lenkes til er lagt ut uten rettighetshavers samtykke, kan det anses som en opphavsrettskrenkelse.
Sosiale medier
Det generelle utgangspunkt ved bruk og gjenbruk av opphavsrettslig beskyttet materiale på sosiale medier er det samme som ellers: Det må innhentes samtykke fra opphaveren. Bruken må ikke krenke verket og opphaveren må krediteres.
Et kjennetegn ved sosiale nettverk er at det er lagt opp til en delingskultur av egne og andres innlegg, det være seg bilder, filmer, tekster eller annet. Dette medfører at man lett kan oppfatte opphavsretten som underordnet, men det er viktig å huske på at de samme regler om opphavsrett, personvern m.v. gjelder her som ellers.
For samtlige av plattformene kan det gjelde særlige begrensninger og regler for deling, immaterielle rettigheter e.l. i brukervilkårene. Vi anbefaler derfor at man setter seg inn i disse før man eventuelt benytter seg av tjenesten. Særlig er det viktig å merke seg at de ulike aktørene i større eller mindre grad sikrer seg rettigheter til utnyttelse av brukernes materiale.
Fotografier kan være beskyttet av opphavsrett, forutsatt at de oppfyller verkshøydekravet. Ved bruk av bilder, må man være bevisst på retten til eget bilde i åndsverkloven og det ulovfestede personvernet. Retten til eget bilde (avbildning av person) setter klare begrensninger på hvorvidt man kan legge ut bilde av andre. Utgangspunktet er at man ikke kan gjøre dette uten å innhente samtykke først.
Menigheter oppretter gjerne egne Facebook-proflier og mange av de ansatte og frivillige i menigheten er også brukere av Facebook på fritiden. Ved bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale andre har skapt, gjelder det samme utgangspunkt som ellers: Bruk forutsetter lovlighet. Et aktuelt spørsmål i denne sammenheng er om «innlegget» er delt fra opphaveren, altså slik at opphaveren har ønsket at det skal spres. Det er imidlertid viktig å merke seg at dersom man bruker innlegget på en annen måte enn ved deling på Facebook, er det utenfor hva opphaveren kan anses å ha samtykket til. Man må derfor innhente samtykke til det. Det er dermed ikke adgang til å ta et facebookinnlegg, selv om det er delt av opphaveren, og utgi i en bok eller lignende, uten å klarere dette med opphaveren på forhånd.
X (Twitter)
Ved å «tvitre» en melding aksepterer man samtidig at denne kan retweetes av andre. Forutsetningen er imidlertid at det fremgår hvem og hva man retweeter. Utgir man seg derimot for å ha skrevet en tekst som egentlig er forfattet av noen andre, vil det innebære en krenkelse av tvitrerens opphavsrett å dele denne uten vedkommendes samtykke.
Snapchat
Blant de populære sosiale nett-tjenestene er Snapchat kanskje den som er vanskeligst å klassifisere med tanke på opphavsrettslige problemstillinger. På lik linje med andre frembringelser, er det den som har tatt bildet, spilt inn videoen, skrevet teksten osv. som har opphavsretten. Materialet kan derfor ikke gjenbrukes uten tillatelse.
Men Snapchat er mer «lukket» og som bruker har du mer kontroll på hvem som får tilgang til videoer og bilder. Det er heller ikke så lett å gjenbruke/misbruke andres materiale og bilder, ettersom alt innhold i utgangspunktet forsvinner etter kort tid. Som mottaker har man imidlertid en mulighet for å ta bilder av det noen sender til en, og sånn sett omgå den tidsbegrensningen som ligger innbakt i tjenesten. I så fall gjelder opphavsretten. I tillegg må man være klar over de begrensninger retten til eget bilde og personvernet legger på hva slags materiale kirke og menighet kan sende via Snapchat.
