Kirken logo
Spiseforstyrrelser og selvskading

Spiseforstyrrelser og selvskading

Informasjon og tips til deg som er bekymret og vil vite mer

  • Alder
    6-8, 9-12, 13-15, 16-18
  • Laget av
    Kirkerådet i samarbeid med ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser
  • Publisert
    09.01.2018
  • Oppdatert
    30.10.2023

  • Beskrivelse

    Denne ressursen er utarbeidet i samarbeid med ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser.

    Spiseforstyrrelser

    På overflaten handler spiseforstyrrelser om mat, kropp og vekt. De underliggende årsakene til at en person utvikler en spiseforstyrrelse, er det ofte vanskeligere å få øye på.

    Spiseforstyrrelsen er ikke uforståelig, men kan være vanskelig å forstå. Lav selvfølelse er et kjennetegn hos mange som utvikler en spiseforstyrrelse. Andres oppfatning kan bli styrende for egenverdet. Det blir vanskelig å like seg selv og anerkjenne egne følelser.

    Ofte er spiseforstyrrelsen en måte å håndtere et følelsesmessig kaos på. Spiseforstyrrelsen kan gi en opplevelse av å ha kontroll og gi en følelse av mestring. I overgangsfaser, ved tap eller sorg, krenkelser, angst eller uro kan en løsning bli å ta kontroll over mat, kropp eller trening. Spiseforstyrrelsen fungerer derfor som en mestringsmekanisme, en beskyttelse mot følelsen av å aldri strekke til, å aldri være flink nok, dyktig nok eller pen nok.

    Grensen mellom et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt og det å ha en spiseforstyrrelse er glidende. Det er normalt å ha perioder hvor man er misfornøyd med egen kropp, slurver med maten eller er ekstra fokusert på «riktig» kosthold. Vi snakker først om spiseforstyrrelser når tanker, følelser og adferd knyttet til mat, kropp og vekt overskygger alt annet, og forringer livskvaliteten.

     

    Noen vanlige tegn på spiseforstyrrelser

    Husk! De fleste som har en spiseforstyrrelse er normalvektige. Endringene vises oftest sosialt, psykisk og/eller fysisk.

    • Vekttap eller vektoppgang
    • Overopptatthet av vekt og kropp
    • Stress og skyldfølelse etter å ha spist
    • Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller visse mattyper, eller innta store mengder mat
    • Trening preges av stress og tvang
    • Forakt for egen kropp, fasong og utseende
    • Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker
    • Isolasjon/tilbaketrekning

     

    Hvem rammes?

    Den tynne, unge jenta er for mange bildet på en spiseforstyrrelse.  Derfor er det viktig å huske at de fleste som har en spiseforstyrrelse, er normalvektige. Spiseforstyrrelser rammer både jenter/kvinner og gutter/menn og i alle aldre, selv om de fleste utvikler en spiseforstyrrelse i tenårene og som ung voksen.  Derfor er dette en svært viktig aldersgruppe å være oppmerksom på.

    Årsaken til at enkelte utvikler en spiseforstyrrelse, kan være svært sammensatt. Derfor er det vanskelig å peke på en konkret forklaring. Noen faktorer er imidlertid kjent:

    • Disponerende faktorer er en sårbarhet som i møte med utløsende forhold kan resultere i spiseforstyrrelse: Arv, traumer eller kulturelle forhold som slankepress og skjønnhetsidealer.
    • Utløsende faktorer kan være store endringer, tap eller konflikter, mobbing, store prestasjonskrav eller slanking. Visse forhold innen idretten som krav om spesiell kroppsform eller størrelse, eller hvor tynnhet eller lav kroppsvekt er sentralt, kan også virke inn.
    • Vedlikeholdende faktorer kan være at en opplever nytte av symptomene, som for eksempel følelse av bedre kontroll, opplevelse av mestring, dempe indre uro eller unnvikelse av negative følelser. Andre vedlikeholdende faktorer kan være familiekonflikter utløst av spiseforstyrrelsen, eller symptomer som er utløst av feil- eller underernæring. På den måten blir sykdommen på noen måter selvforsterkende.

     

    Spiseforstyrrelse som diagnose

    Felles for alle spiseforstyrrelser er bruken av mat og/eller trening for å mestre følelsesmessige utfordringer. Det er imidlertid ulike måter spiseforstyrrelsen kan komme til uttrykk på. Spiseforstyrrelser dele ofte inn i fire hovedgrupper: Anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og uspesifiserte spiseforstyrrelser.

    Det er viktig å presisere at diagnoser er ment som et medisinsk verktøy og at mange som har et problematisk forhold til mat, kropp, vekt og trening ikke vil kjenne seg igjen i de «rene» diagnoseformene. Ofte vil en ha perioder hvor den ene formen er fremtredende og hvor en i andre perioder har andre former. Det er ikke uvanlig å «vandre» mellom de ulike diagnose eller å ha deler av de ulike formene på samme tid.

     

    Selvskading

    Selvskading vil si at man påfører seg selv en skade (”villet egenskade”). Noen gjør det en gang, mens  andre kommer inn i et mønster hvor de gjør det igjen og igjen.  Selvskading kan dreie seg om alt fra kutting, risping og brannskader, til slag mot egen kropp og forgiftning. Ved å skade seg selv fjerner man fokus fra vonde følelser, og man kan få en følelse av kontroll over indre kaos. Les også om selvskading på ROS sine nettsider, som er et vanlig uttrykk i kombinasjon med spiseforstyrrelser.

     

    Spiseforstyrrelser og andre lidelser

    Spiseforstyrrelser kan også utvikle seg som en følge av, eller sammen med andre psykiske lidelser.

    Rus, angst og andre psykiske lidelser kan være sammenfallende med spiseforstyrrelsen. Angst og depresjon kan ha vært til stede før utviklingen av en spiseforstyrrelse, eller opptre i ettertid som et resultat av spiseforstyrrelsen.

  • Tips

    TIPS TIL DEG SOM JOBBER MED BARN OG UNGE I MENIGHETEN

    Generelt i samtaler og arbeid med barn og ungdom:

    • Si ofte at det er viktig å snakke med andre og med voksne.
    • Snakk om selvfølelse. Snakk om at det er vanlig å ha problemer med kroppen/mat/trening.
    • Tematiser dette også blant ungdomsledere. Det handler om bevisstgjøring, holdninger og språk overfor barn/unge. Forbildefunksjon/om å være gode rollemodeller. Gode rollemodeller – ikke minst – på sosiale medier. Og de kan selv være berørte.
    • Inviter gjerne til foredrag om selvfølelse/kroppen: ROS, VAKE
    • Finn ut hvordan du kan være et godt forbilde. Tenk over hvordan du fremstiller deg selv.

    Ved mistanke om spiseforstyrrelser:

    • IKKE VENT! Jo tidligere man tar tak i dette desto bedre! Går det for langt, så blir det fort farlig!
    • Spiseforstyrrelser begynner med en overopptatthet av mat, kropp og vekt. Derfor er det viktig å ta problematikken seriøst selv om det ikke har utviklet seg til en alvorlig spiseforstyrrelse.
    • Bryr deg og vis at du ser! Vis at du er bekymret, inviter gjerne til samtale. Spør hvordan det går. Si at du er bekymret! Konkretiser gjerne hva det er du har sett som gjør at du er bekymret.
    • I starten av en spiseforstyrrelse er det vanlig å oppleve mestring og ikke være bekymret. Dermed er avvising ved første bekymring helt vanlig. Selv ved avvisning har bekymringssamtalen en viktig funksjon, da den kan være med å sette i gang prosesser som er av betydning for erkjennelsen av problemet.
    • Ikke bruk ordet «spiseforstyrrelser». Dette kan oppfattes veldig stigmatiserende og i noen tilfeller anklagende.
    • Ikke gi opp! Følg opp dersom du møter motstand. Husk at bekymringene blir liggende i bakhodet.
    • Husk! Det kan alltid også være noe helt annet.

    Bekymringssamtalen:

    • Forsøk å ta samtalen et sted hvor dere har fred og ro til å gjennomføre samtalen uten forstyrrelser.
    • Vær tydelig og åpen om hvorfor du er bekymret. Gi gjerne konkrete eksempler på de endringene du har observert. Ikke bruk ordet «spiseforstyrrelser».
    • Vær undrende og nysgjerrig på hva det er den det gjelder opplever og tenker. Den eneste som vet akkurat hvordan det oppleves, er den som selv er i det. Unngå å definere problemet uten å ha lyttet til den det gjelder.
    • Ha fokus på hvordan personen har det. Spiseforstyrrelser handler ikke egentlig om mat og kropp, det handler om den indre krisen.
    • Avtal et nytt møte. Gjør en avtale om å oppsøke hjelp sammen eller finn ut sammen hva neste skritt er. Uansett hvordan det går, er det viktigste å våge å bry seg, og å følge opp bekymringen. Både ved avvisningen og ved god erkjennelse.
    • Ved avvisning og vedvarende bekymring er det viktig å ta en ny samtale og på nytt uttrykke sin bekymring.
    • Normaliser at dette er noe mange opplever, og at det er noe man trenger å få hjelp til å håndtere.
    • Bli enig om hva personen ønsker og trenger fra deg, og hva du selv ønsker og trenger.
    • Vær tydelig på hva som er din rolle og funksjon, og hvem som kan hjelpe, f.eks. en spesialenhet for spiseforstyrrelser, foreldre, fastlege, helsesøster eller rådgiver på skolen eller Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
    • Hvis barnet er under 16 år og bekymringen vedvarer så har du varslingsplikt. Jobb med at barnet forteller dette til foreldrene. Eller tilby å ta det opp sammen med dem. Hvis barnet ikke vil fortelle til foreldrene og bekymringen vedvarer, gå først til barnet og fortell at du må ta den videre fordi du bryr deg. Å få hjelp handler om å få det bedre. Informer om når du kommer til å ta telefonen/samtalen, og hva du ønsker å si før du gjennomfører.
    • Søk råd hos fagpersoner dersom du føler deg usikker eller opplever situasjonen som vanskelig. Se under kontaktinformasjon. Ta være på deg selv som hjelper.

     

  • Kontaktinformasjon

    nettros.no ROS Rådgivning om spiseforstyrrelser (lenke) tilbyr gratis rådgivning per telefon og e-post til alle som er berørt av en spiseforstyrrelser, eller har et vanskelig forhold til kropp, mat, følelser og trening. Kan kontaktes av både berørte, pårørende og fagpersoner.

    Frivillige og ansatte i ROS kan inviteres til å holde foredrag for barn, unge og voksne.

    God nettside med mye informasjon og muligheter til å bestille infomateriell og brosjyrer.

    senterforspiseforstyrrelser.no Senter for Spiseforstyrrelser (SFS) er et tilbud til deg som sliter med spiseforstyrrelser, er pårørende eller venn samt andre som ønsker eller trenger råd og veiledning.

    iks.no Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser. Tilbyr hjelp og støtte til kvinner og menn med spiseforstyrrelser, sper kunnskap om spiseforstyrrelser, tilbyr åpen informasjons- og støttetelefon, har flere lokallag, tilbyr undervisning, kurs og fagdager m.m.

    Ung.no – det offentliges informasjonskanal for ungdom fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Omfattende nettside for ungdom.

    Krisehjelp ved selvskading, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), UiO