Kirken logo
Konfirmantleir

Foto: Torstein Ihle

Konfirmantleir

Praktisk info om konfirmantleir og bruk av frivillige

  • Alder
    13-15
  • Laget av
    Arbeidsgruppe nedsatt av Kirkerådet
  • Publisert
    03.06.2024
  • Oppdatert
    13.11.2024
  • Hvorfor konfirmantleir

    Leir er en glimrende mulighet for konfirmantene til å bli bedre kjent med seg selv og med hverandre, og til å gå dypere inn i forskjellige temaer. 

    I den internasjonale konfirmantundersøkelsen er et av hovedfunnene at leir er den faktoren som bidrar til høyest utbytte av konfirmasjonstiden (Confirmation work in Europe (2010) og Youth religion and confirmation work in Europe (2015)).

    På leir får man tid til å bruke forskjellige læringsmetoder, man kan bygge fellesskap og utøve kristne praksiser på en annen måte enn man kan i ukentlige samvær. I tillegg er det viktig med sosialt samvær med lek, spill og underholdning.

  • Innhold

    På leir kan man bruke forskjellige læringsmetoder, man kan bygge fellesskap og utøve kristen tro på en annen måte enn man kan i ukentlige samvær. Konfirmasjonstiden skal gi en helhetlig oversikt over og et møte med troens innholds-, praksis og fellesskapsdimensjoner i dialog med konfirmantens livsspørsmål.

    Utvelgelsen av innhold på leiren må sees i sammenheng med menighetens totale trosopplæringsplan. Det er viktig å tenke gjennom balansen mellom undervisningstimer, fritid og lek og moro.

    I ressursen Hvordan konfirmasjon er det mange forslag til samlinger og tema man kan gjennomføre på leiren.

  • Planlegging og beredskap

    Ressursen Leirarbeid består av fire webinarer om leir fra planlegging til gjennomføring. Her finner du temaer som organisering og samarbeid, juridisk og økonomisk ansvar, arbeidstid, og erfaringer med inkludering i ulike typer leir.

    Sikkerhetsplan for leir – Sikkerhets- og beredskapsplan for arrangement / leir / reise med barne- og ungdomsgrupper

     

  • Unge ledere

    Det å ha et ledertreningsarbeid er en viktig faktor i konfirmantarbeidet. Mange steder er unge medarbeidere selve bærebjelken i leiropplegget, som utviklere og gjennomførere av aktiviteter, grupper og undervisning, men kanskje først og fremst som forbilder for konfirmantene. Unge ledere blir ofte «limet» mellom konfirmantene og de voksne. De kjenner ungdomskulturen bedre – og de er på lag med voksenlederne om det som man ønsker å skape på leir.

    De unge lederne har ofte krevende roller, og derfor er det viktig med lederkurs og gode rutiner for oppfølging. Et lederkurs bør ha fokus på personlig og åndelig utvikling – som bibelundervisning, bli enda bedre kjent med kristen tro og praksiser, samt lederteknisk kunnskap. Som en del av dette bør det jobbes med grunnleggende regler for hva det vil si å være leder på leir. Og det bør også inngås en kontrakt med den enkelte.

    Nedenfor følger eksempler på regler man bør gå igjennom sammen med ungdomslederne. Snakk sammen om hva det betyr, relater til deres måte å gjøre leir på og de erfaringene de selv har. Kanskje de har innspill på andre regler man kan legge inn.

  • Samarbeid med organisasjoner

    Flere av de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene tilbyr menigheter å delta på sine leire/festivaler, der det legges opp til spesielle økter med undervisning og som bidrar til at ungdommene kan få oppleve et større kristent fellesskap.

    KonfACTION (KRIK)

    KonfCamp (Acta og Skjærgårds)
    KonfCamp arrangeres samtidig som Skjærgårdsfestivalen på Risøya - men med egne områder og egne morgenmøter.

    NMSU og Camp Sjusjøen i Mesnali

    Konfirmantleir på Spekter (KFUK/KFUM)

    Konfirmantleiren Kragerø (Hekta)

  • Flere ressurser

    • Konfirmantleirboka inneholder refleksjonsartikler om leirens innhold og ledelse, eksempler på opplegg og gode tips som hjelper leirledere til å lage gode leirer i konfirmasjonstiden.
    • Læringsteorier i lederopplæringen – Essay, skrevet av Solveig Leikvoll, om læringsteorier i lederopplæringen.
    • MILK – Kurs for unge lederspirer i menigheten.
    • Grenser som skaper – Praktiske øvelser som lar ungdommene bli kjent med grensene sine og lar dem utvikle varhet for andres grenser på forskjellige felt.

Kontaktpersoner