Veiledning for bading på leir med barn og unge

Finnes det en eksakt norm for bading på leir med barn og unge?

Det er ikke noe lovbundet krav som stilles til ansvarlig arrangør for leir når det gjelder bading. Ansvarlig arrangør må imidlertid gjøre det som står i ens makt til å unngå skader og ulykker for deltakerne. Ansvarlig arrangør må vurdere ut fra en risiko-analyse (ROS-analyse) hva som er forsvarlig praksis. Forhold som alder og svømmeevne på barna, livredningskompetanse blant ledere, antall badevakter, mm. er sentrale kriterier. Det vil videre være hensiktsmessig å se hen til hva som er normen for forsvarlig atferd rundt bading på for eksempel skoler eller på leirer i regi av de frivillige organisasjonene.

Hva sier opplæringslova om bading i skolens regi? (forskriften § 12-1 b)
«I situasjonar der skolen er ansvarleg for symjing og bading i grunnskolen, skal det alltid vere ein tilsynsansvarleg, vaksen person til stades. Dersom den gruppa skolen har ansvaret for, overstig 15, skal tilsynet aukast med ein vaksen tilsynsperson for kvar påbegynt gruppe på 15. Dei som fører tilsyn, må vere flinke til å symje og dykke, og må kunne livredning. Tilsynet må aukast ytterlegare når omsynet til tryggleik gjer det nødvendig.»

Skal vi følge samme standard/praksis som i skolen?
Selv om standarden i skolen er lovbundet, kan den ikke uten videre overføres til leirer i regi av menigheten. I skolens regi så er bading ofte en bassengaktivitet, med oversiktlige forhold. På leir skjer bading imidlertid ofte under uoversiktlige forhold, som for eksempel bading ved sjøen, stupeaktiviteter under ukjente forhold og/eller bading på kveldstid. Bading på leir innebærer derfor i de fleste tilfeller en større risiko enn de forhold som opplæringsforskriften i hovedsak regulerer, noe som betyr at en norm for forsvarlig adferd vil være strengere enn det som beskrives i forskrift til opplæringsloven. Ansvarlig arrangør må derfor vurdere de totale forholdene og etablere en forsvarlig praksis ut fra en ROS-analyse.

Finnes det en tommelfinger-regel for en forsvarlig praksis ved bading på leir?
Det finnes ikke ett svar på dette, da dette må vurderes ut fra blant annet alder på barna og svømmeevne hos den enkelte.
Vi vil likevel anbefale at:

• Alltid minimum 2 voksne til stede ved bading
• Minimum en av badevaktene må ha godkjent livredningskurs
• Ved større grupper bør flere ha livredningskurs
• Alle badevakter må generelt være flinke til å svømme og dykke
• Øvre grense er 10 personer per badevakt.
• Barn under skolealder bør ikke bade uten at foresatte er til stede.
• Ingen går og bader alene,
• Ingen bader uten å melde ifra
• Ingen bader i mørket
• Badevaktene må kjenne til forholdene ved badestedet (langgrunn strand, brådypt osv.)

Trenger vi tillatelse fra foresatte for å tillate bading på leir?
Vi anbefaler å innhente tillatelse fra foresatte ved bading med yngre aldersgrupper. Det bør stilles krav om at barnet er svømmedyktig. Ansvarlig arrangør bør innhente samtykkekrav for barn t.o.m. barneskolealder.

Kan leir-arrangøren stilles til ansvar dersom det skjer en ulykke i forbindelse med bading?
Dersom man er uaktsom ved arrangering av leir, kan man stilles til ansvar (det ulovfestede uaktsomhetsansvaret).

Det er fire grunnvilkår som alle må være oppfylt samtidig for at det skal foreligge ansvar for arrangøren:
1.handling/unnlatelse er uaktsom (eks. mangel på livreddende kompetanse),

2. handlingen/unnlatelsen medfører personskade
3. tapet og handlingen har en tydelig årsakssammenheng og
4. årsakssammenhengen er påregnelig for skadevolder

Arrangøren vil komme i ansvar der disse vilkårene er oppfylt.

Hvordan kan man vurdere/vite om man er innenfor forsvarlighetsnormen?
Et ROS-analyse vil hjelpe deg til å ta kloke og trygge vurderinger. Det skal være en balanse mellom handlemåte/praksis og forsvarlighetsnormen. Drøft ROS-analysen med ansvarlig arrangør (rett saksøkt, som ofte er kirkeverge/fellesråd). Sørg også for en gjennomgang av rutiner og praksis med alle ansatte, frivillige og foresatte på leiren.  

Omdømmetap?
Vi anbefaler at man ikke etablerer en praksis der man er på grensen av hva som er forsvarlig. Foreldre vil fort kunne mene at det er uansvarlig at det arrangeres bading uten at man har tilsynspersonell som kan livredding. Selv om det som oftest går helt fint, vil man kunne risikere et omdømmetap ved uaktsomhet.