På sporet

Bakgrunnsinformasjon om På sporet

Her er noen refleksjoner om bakgrunn og begrunnelse for På sporet.

Myndig

På veien mot å bli myndig, er kirken et sted som har språk for noen av de brytningene ungdommene kan oppleve. Dette kan være tema som identitet som skapt og elsket, forankring og oppbrudd, tilhørighet og frigjøring, selvbilde og gudsbilde, være og gjøre, alene og sammen.

Det å gi rom for at ungdommene kan være på sporet av seg selv er en kirkelig oppgave. Kirken har en oppgave i å utruste ungdom for utfordringer i livet og trosspørsmål, slik at troen blir en erfart tro og meningsbærende gjennom livet.

Som myndig i eget liv, utfordres man til å gjøre valg og finne ut av hvordan man vil leve sitt liv. Det gjelder også for troen. Å ha en myndig tro er å få et eierskap til troen som både er forankret kirkens tro og tradisjon og i seg selv.

Menighetens trosopplæring skal bidra til kristen livstolkning og livsmestring.

Gjennom På sporet får ungdommene mulighet til å reflektere over hva de vil ta med seg videre i livet av det de har opplevd og erfart til nå i kirken. Hva de ønsker å legge fra seg/la ligge igjen? Hvordan de vil at dette skal prege de valgene de vil gjøre? Hva de er takknemlig for? Hva som er en myndig tro – livet i dåpen.

Generasjon prestasjon

Vår tids ungdommer omtales noen ganger som «generasjon prestasjon». Psykiater Finn Skårderud er en av flere fagfolk som har kalt dagens ungdom for «generasjon prestasjon». Betegnelsen er ment å fange opp at mange av dagens ungdommer opplever at de ikke skal være bra nok, men best. De har alle mulighetene foran seg, og det er dermed en sterk forventning om at de skal bli noe. Samtidig legges det ikke noen tydelige føringer for hva dette «noe» er, utenom at det skal være veldig bra. De har tross alt alle mulighetene foran seg, og det påhviler dem et ansvar om å ta bruk disse mulighetene, for de blir fortalt at de kan nå så langt de vil bare de jobber hardt nok for det. I frykten for å feile og ikke innfri det opplevde kravet om å prestere godt drives mange unge til å prestere uten at de har noe særlig glede av det. Slik Skårderud formulerer det: Snarere enn mestringsglede er det en ytelsestvang som motiverer dem. De føler at de må «levere». Disse refleksjonene er hentet fra en artikkel på nettsiden psykologisk.no som også sier at mange unge ser ut til å fokusere mer på det de ikke har fått til framfor det de har fått til. Da blir det lite tid til å glede seg over det en gjør, oppnår og opplever.

Ungdata-undersøkelser viser at helseutfordringer for ungdom i dag primært er stress og psykisk helse. Ungdommens helseplager har ofte sammenheng med at de opplever redusert mestringsfølelse, prestasjonskrav på for mange områder og krevende familiesituasjoner. Muskelsmerter, hodepine, angst, depresjon, utmattelse og pusteproblemer er noe av det som kjennetegner «Generasjon prestasjon», leser vi i en kronikk hos Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid.

Relevante spørsmål vi som arbeider i kirken må stille oss, er: Hvor og når finner ungdom rom og tid til å reflektere over identitet og engasjement? Hvor finner de hvile fra prestasjon, stress og bekymring? Hvilke grep gjør de for finne stillhet? Hvordan kan ungdom få hvilepuls? Hva kan kirken bidra med av verdier inn i voksenlivet? Hvordan bidra til kristen livstolkning og livsmestring i en slik kultur?

• Les mer i saken fra ungdomstinget i Oslo «Stress less»
• Les Ane B. Kjellaug sin kommentar i Vårt Land «Presset til perfeksjon»
• Les mer i artikkelen fra Aftenbladet 16-åring mot «hjerneråte» på sosiale medier

Hvorfor vandring?

Å være menneske er å være på vandring – på vandring gjennom livet. Alle vandringer består av OPPBRUDD eller OVERGANGER, VEIEN og MÅLET.

Å være en pilegrim er å være underveis – å begi seg ut i det som er fremmed, våge å være i nytt terreng og oppsøke ukjente landskap i naturen og i vårt indre landskap på vei mot et mål. Det kan være å våge å se sitt liv med nye øyne og bryte opp fra gamle livsmønstre og være åpen for forandring.

Å være i bevegelse er i seg selv avstressende og er godt for vår psykiske helse. Å være på vandring i naturen og bruke kroppen kan være en erfaring av å være et helt menneske.

Ved å få verktøy for å være alene og å være stille, kan dette gi en erfaring som kan bidra til livsmestring. Det rike livet med enkle midler.

En vandring er en prosess, en indre reise hvor vi blir bedre kjent med oss selv og kanskje når fram til en større klarhet. Vandringen/prosessen er i seg selv viktig.

Tidebønnene gir en kristen livstolkning, som kan fungere som et svar eller kommentar til inntrykkene som er skapt gjennom vandringen, både gjennom naturinntrykk og gjennom den inder prosess som oppstår gjennom å gå lange strekninger og bevege seg fram mot et mål.

Takk

Innholdet er utviklet på bakgrunn av ressurser fra boka «På sporet av noe ekte» av Vegard Holm, Nordfjord folkehøgskole, Øytun folkehøgskole, studentprestene ved Det teologiske menighetsfakultet, Tomasgården, prostidiakon Eilev Erikstein, Ung kirkesang, Samisk kirkeråd, Klimapilegrim.no, Hareid, Åfjord, Hamarøy og Hana menigheter. Takk for gode innspill!

Har du tilbakemeldinger eller forslag til endringer om På sporet, kontakt Kjersti Kolbjørnsrud: kk768@kirken.no

Skriv ut denne beskrivelsen. 

Forslag til innhold i vandringen

Innholdet i vandringen har som mål å sette ungdommene På sporet av noe.

Gjør et utvalg!

Tenk gjennom hva formålet med den lokale vandringen skal være, og velg aktiviteter ut i fra det. Man har sjelden tid til å gjennomføre alle postene, så aktivitetene må tilpasses lengden på vandringen og tilgjengelige ressurser. Les gjennom og velg det du likte best!

A. Impulser

Impulser setter noe i gang. Det starter noe. Impulsene i dette dokumentet gir utgangspunkt for samtale som kan sette deltakerne på sporet av hva de skal være med på og hvorfor.

• Last ned Impulser

B. Tankestreker

Med tankestreker inviteres deltakerne til en tenkepause – til å tenke noen lange, dype eller nye tanker. I dette dokumentet finnes forslag til innledende refleksjoner og spørsmål til individuell refleksjon eller samtale.

• Last ned Tankestreker (bokmål)
• Last ned Tankestrekar (nynorsk)
• Last ned tegning (fullformat)

C. Symbolhandlinger

Å tro handler ikke bare om tanker og følelser, å tro er også å gjøre. Det er en måte å være i verden på. Derfor er det fint å kunne gjøre symbolhandling i løpet av vandringen. En symbolhandling er en konkret handling med mening bak, som kan bidra til ny livsmestring.

• Last ned Symbolhandlinger

D. Rast

Ha gjerne et måltid ute i naturen. Det er både sosialt og en opplevelse å lage god mat sammen på bål. Mat på bål kan skape fin stemning og er en naturopplevelse i seg selv. Her finnes forslag til enkel bålmat og tips til bålbrenning.

• Last ned tips til bålbrenning
• Last ned oppskrifter

E. Tidebønner

Det er fint å kjenne på hvilepuls og ha små stopp med bønner og ettertanke underveis. Her er noen forslag til tekster, bønner og liturgisk avslutning som kan brukes i forbindelse med vandringer.

• Last ned bibeltekster
• Last ned bønner
• Last ned liturgisk avslutning (bokmål)
• Last ned liturgisk avslutning (nynorsk)
• Last ned Ungdommens bønn (bokmål og nordsamisk)
• Last ned velsignelser

Litteraturtips

Boken 'Veiarbeid -å følge Jesus, ett eksperiment av gangen' av Stian Kilde Aarebrot m.fl. (Luther forlag 2019) har ungdom og unge voksne som målgruppe. Forfatterne ønsker å inspirere unge til å leve som kristne i hverdagen.

Her kan du lese mer om boken

Gode råd og tips

Mange menigheter har evaluert På sporet, og kommer med gode tips til andre som vurderer å arrangere. Under finner du rådene deres knyttet til planlegging, kommunikasjon og gjennomføring av opplegget. 

Planlegging

• Gå turen på forhånd! Det er lurt å finne ut hvor pausene kan være, og kunne forberede deltakerene på løypa med tanke på bekledning, skovalg osv. Man kan også legge ut ved i en sekk på forhånd.
• Vi gjennomførte «På sporet» som en padletur. Det fungerte kjempebra, selv om det da ikke ble en «vandring».
• Vi gikk fra en kirke til en annen. Det var veldig gøy og styrket «Pilegrimsfølelsen», med sendelsesgudstjeneste og mottakelse/pilegrimsgudstjeneste.
• Det kan være lurt å tenke På sporet for 15-18 åringer, for å kunne få gjennomført vandringen med en større gjeng.
• Vi så at vi ble få deltakere, så vi inviterte også noen ungdommer fra kommunens asylmottak. Når vi la turen i «tørr» natur og oversatte en del, fungerte dette fint.
• Avslutt med et måltid! Det er en fin måte å avrunde dagen på, og få snakket om hva man har opplevd. Bål, kakao og marshmallow er en sikker vinner.
• Start planlegging i god tid! Involver gjerne noen ungdommer man kjenner, og la dem være med å planlegge og rekruttere flere ungdommer til turen.
• Ungdom liker fysiske «oppdrag» ute i naturen, så dette er verdt å bruke tid på!
• Prøv å innlemme pilegrimsvandring i konfirmanttiden, så de er vant med et slikt opplegg.

Kommunikasjon:

• I kommunikasjonen er det viktig å være tydelig på hva dette er. Man må gjerne invitere til «Bli med ut på tur», men etterhvert må man forklare rammene for turen. Det kan for eksempel formuleres slik: 
  • «Vi skal gå en tur i skogen, i cirka 3 timer. I løpet av turen vil det bli ulike stopp med oppgaver, spørsmål og tid til snakke sammen. Det vil bli en kort matpause underveis før det blir et skikkelig måltid på slutten».
• Selv det er spennende at man ikke vet alle postene på vandringen, er det viktig å gi god informasjon til påmeldte. Deltakerne trenger informasjon om hva de må ha av utstyr, hvor lenge de skal gå, mat (hvor mye/når) osv.
• Få med noen ungdommer til å planlegge, så kan det hjelpe i promoteringen!

Gjennomføring:

• Ledere bør gå gjennom spørsmålene og oppgavene på forhånd.
• Tenk gjennom om spørsmålene er forståelige for gruppen.
• Hvis ungdommene kjenner hverandre godt fra før, må samtalen styres slik at man snakker om spørsmålene og ikke om andre ting.
• Bruk tid på å forklare hva tidebønn er og hvorfor det er verdifullt!
• Tenk gjennom hvordan delen om «vandre i stillhet» blir solgt inn: Noen opplevde dette kleint og vanskelig, andre synes dette var fantastisk fint! Forklar hvorfor man skal være stille, og gi gjerne oppgaver å tenke over, lytte til, se etter…
• Oppgavene med konkrete symboler (steiner, klinkekuler, kors osv.) fungerer veldig bra.
• Tenk kvalitet framfor kvantitet: Det er bedre med god tid på færre poster som er godt forberedt, enn å haste gjennom mange forskjellige.
• Det finnes gode ressurser i Ressursbanken: Her kan man velge alt eller bruke det som man liker best.

Ulike ressurser til arbeidet med beredskap og sikkerhet

I Ressursbanken er det samlet ressurser knyttet til risiko, sikkerhet og beredskap på arrangement med barn og ungdom. Se noen aktuelle lenker her:

• Les mer om beredskap- og sikkerhetssplaner for leir
• Les mer om forebygging og håndtering av seksuelle krenkelser og overgrep
• Les mer om retningslinjer for bruk av politiattest

Profilelementer, bilder og maler

I design.kirken.no kan du finne profilelementer, bilder og maler som kan brukes fritt i Den norske kirke. → Klikk her for å komme til design.kirken.no.

I bildearkivet finner du hundrevis av bilder av kirkelige handlinger, høytider, diakoni, frivillighet, gudstjenester og mye mer fra Den norske kirke. Alle bildene har gyldig samtykke for bruk i Den norske kirke → Direktelenke til bildearkivet her (krever innlogging)

På design.kirken.no finner du også maler til trykk, digitale flater og administrasjon. Her finnes et eget malverktøy hvor du enkelt kan designe plakater, brosjyrer og bilder til poster i sosiale medier rett i nettleseren. Du finner også nedlastbare maler til både avanserte InDesign-filer og enkle Word/Powerpoint-maler → Direktelenke til maler her (nedlastbare maler tilgjengelig uten innlogging, logg inn for å bruke malverktøy)

Slik logger du inn på design.kirken.no

Logg inn her. Trykk på den røde knappen om du har @kirken.no/@kyrkja.no-e-post. Trykk på Trykk her for å logge inn med en annen e-post om din e-postadresse ikke slutter på @kirken.no/@kyrkja.no.

Søk støtte til gjennomføring av opplegget

Studieopplegget til På sporet er forhåndsgodkjent av Kristelig Studieforbund. Grupper og kurs som benytter studieopplegget kan søke om statsstøtte til studiearbeid. 

Les mer på www.k-stud.no